Først og fremst vil jeg bare takke for alle de fine tilbakemeldingene jeg fikk etter forrige innlegg. Jeg setter utrolig stor pris på det. Det var ikke meningen at det skulle være et klageinnlegg, tvert imot. Trengte bare å tømme hodet mitt litt.
Det var MANGE som sa til meg: “dette er noe jeg også tenker mye på, men ikke tør å si høyt!” – og det synes jeg er litt trist. Kanskje det er litt tabu? Det å ikke ha det så bra på innsiden? Jeg personlig liker best å skrive ting. Jeg liker ikke i like stor grad å måtte snakke om det, verken med nære venner eller bekjente. Da er det enklere å skrive det ned. Når jeg kom på jobb på fredag, så kom en kollega og ga meg en klem, og sa at hun synes det var et kjempefint og tøft innlegg jeg hadde skrevet, og jeg ville bare grave meg ned. Så lett er det for meg å snakke om det!
Skal ikke legge skjul på at jeg har tenkt mye siste dagene. Både på de tingene jeg skrev i det innlegget, men også på de tilbakemeldingene jeg har fått fra dere. Har tenkt mye på hva som motiverer meg, ikke minst.
Dette med motivasjon og humør går veldig opp og ned. Igår var jeg kjempemotivert. Idag ligger jeg på sofaen i joggebuksa, ser ned på den her forferdelige mammamagen min, og tenker på at jeg burde trent. Ser på bilder på instagram, andre folk som har gått mye ned i vekt. Folk som nettopp har kommet hjem fra trening. Tenker på at jeg burde laget en plan for kommende uke. Tenker på alt jeg burde gjort. Vi har vel alle vært der på søndagskveldene? Imorgen er det mandag. Ny uke – nye muligheter? Men burde ikke hver eneste dag være en ny dag med nye muligheter? Hvorfor er det sånn at vi alltid skal starte på en mandag? Nei – start når du er motivert for det, grip sjansen mens tankesettet enda er positivt. Det burde jeg gjort igår. Men jeg har bestemt meg, jeg har virkelig bestemt meg. Det hjelper ikke å legge 100 planer når jeg legger lista altfor høyt for meg selv, jeg må ta hver dag som den kommer. Planlegge fra dag til dag – ikke fra uke til uke, eller måned til måned. Gjør hver dag til den beste hittil, koste hva det koste vil. Får jeg ikke trent, så får jeg iallefall gjort andre positive ting. Gjøre hver dag magisk. Tilbringe tid med de personene som gir meg positiv energi.
Ikke minst så skal jeg utfordre meg selv hver uke.
Denne uken tenkte jeg å prøve meg på crossfit for første gang.
Wish me luck.
enstrammerelinje 