Så denne videoen igår, og den traff meg. Rett i hjertet.
Minus 1,4 kg denne uka. Det gir meg motivasjon. Det gir meg glød til å fortsette. Jeg har begynt å ta bilder. Bilder av fremgang, bilder av magen min. For 3 år siden, var det utenkelig. Jeg kunne aldri tatt sånne bilder av meg selv, jeg fikk vondt i magen bare av tanken. Skifte klær foran andre i en offentlig garderobe? Ikke aktuelt.
Men etterhvert som kiloene forsvant, så ble ting litt enklere for hver dag. Jeg er langt ifra fornøyd. Men jeg er fornøyd med hvor langt jeg har kommet. Jeg er ekstra fornøyd på veiedagen, når jeg ser nedgang og en “flat” mage før frokost! Det er klart at jeg har dager, som alle andre, hvor jeg føler meg ekstra grusom. Hvor jeg føler at alt er galt og jeg gjør ingenting bra. Da er kjæresten min der, og støtter meg uansett. Han har gjort mer for meg og min selvfølelse, på 6 måneder, enn jeg har klart å gi meg selv på de 28 årene jeg har eksistert. Takk.
ABS?WHAT ABS!
enstrammerelinje 